Vår historie
Harald Kværner Eiendom AS
I 2020 markerte Harald Kværner Eiendom AS 100 år. Siden 1920 har selskapet - og etterhvert konsernet, vokst i etapper gjennom tre generasjoner. Her får du et detaljert innblikk i historien, og om hvordan selskapet har vokst frem.
Harald Kværner Senior
Kjøttforretning og kafé (1920-1940)
Den 15. desember 1920 startet det unge og uerfarne ekteparet Alma og Harald Kværner sitt forretningsliv som 23-åringer. Harald åpnet en kjøttforretning på beskjedne 20 kvm, mens Alma drev en kafé kalt «Den lille Café» på 45 kvm, kjent for «lunsj hele dagen». Åpningsdagene var lovende, og kjøttforretningen ga et overskudd på 500 kroner i julehandelen. Men januar meldte seg raskt og uforutsigbart, og snart fulgte tøffe år på 1920- og 1930-tallet.
Etterhvert måtte kafeen vike for en kolonialforretning. Kjøttforretningen ble utvidet, og Harald Kværner senior, startet til og med en filial i Lillestrøm. Det viste seg å være bedre kjøttomsetning i Lillestrøm, man fikk bedre betalt for flesket. Under tiden i Lillestrøm bedret omsetningen seg også på Jessheim også , og det ble behov for utvidelser. I 1941 ble bygget påbygd med kjølerom og kontor. Endelig ble det slutt på å hente is på Nordbytjernet, som måtte dekkes med sagflis for at den skulle holde seg lengst mulig!
Vekst og generasjonsskifte
Etter krigen fortsatte veksten. Kolonial-delen ble leid ut til Chr. og Ingeborg Smestad, og da de flyttet ut i 1954, ble kjøttforretningen enda større. Nå ble det butikk på hele 120 kvm, og alt på ei flate med fliser på gulv og vegger. Det var manuell betjening over disk, og kundene måtte levere paragon til fru Holm og betale.
Harald jr., som hadde vært involvert i familiebedriften siden han var 12 år, var nå klar til å ta over butikken. Med fullført skolegang, militærtjeneste og pølsemakerutdannelse, samt et sterkt engasjement for butikken, var han og kona Aase Ragnhild Kristiansen klare til å ta over.
De flyttet inn i et nybygd hus på baksiden av Storgata. Bedriften besto nå av en kjøttforretning i første etasje, pølsemakeri i kjelleren og slakteri i bakgården. For å sikre tilgang på slaktegris kjøpte Harald senior gården Myrvold. Denne gården lå behagelige fem kilometer fra Jessheim sentrum. Med egen slaktegris, eget slakteri, eget pølsemakeri og egen kjøttbutikk, kan man snakke om kortreist produksjon.
Harald jr. tar over butikken
Da Harald jr. tok over butikken i 1961, ønsket han naturlig nok å fornye driften. Neste steg var å gjøre butikken mer kundevennlig. På denne tiden måtte kundene be om alle varer over disk, inkludert hermetikk som sto i hyller bak betjeningen.
En dag kom en selger ved navn Fritz Brodin innom. Han solgte butikkinnredning og anbefalte Harald jr. å sette et par reoler ute på gulvet, slik at kundene kunne betjene seg selv. Dette ble først testet ut med hermetikken. Det ble særs vellykket og Fritz ble ringt opp etter kort tid, med beskjed om sporenstreks komme med mer innredning. Salget hadde gått til himmels!! Fritz hadde rett, og det ble starten på et langt samarbeid mellom Harald og Fritz.
Senterutvikling og konkurranse
I 1967 søkte Harald jr. om et tilbygg på 120 kvm for å styrke butikken før åpningen av en ny konkurrent i nabogården, nemlig Fakkelsenteret.
Kommunen avslo imidlertid søknaden. Likevel var det avgjørende å gjennomføre planene. Tegninger og alt annet var klart, og tiden var knapp. Entreprenøren, eller byggelederen, antydet hva boten kunne bli. De ble enige: "Vi tar boten!"
(PS1 – dette er ikke et eksempel til etterfølgelse!)
(PS2: Ingen bot kom...)
Tilbygget sto klart til åpning i mars 1968. Første etasje fikk gulv av italiensk marmor, lagt av italienske håndverkere. Her ble det også etablert en egen avdeling for frukt og grønt. Kjelleretasjen på 120 kvm ble leid ut til Haralds lillesøster Bjørg og hennes mann, malermester Per R. Johansen. Utvidelsen viste seg å være et klokt valg. Allerede et halvt år før Fakkelsenteret åpnet, ga tilbygget en betydelig økning i omsetningen. Butikken sto dermed bedre rustet til å møte den nye konkurransen, mens Storgata ble stadig mer travel.
Åpningen av Fakkelsenteret og HK-senteret
Åpningen av Fakkelsenteret i 1968 markerte en ny æra for handelen på Jessheim. Det var tydelig at fremtiden lå i kjøpesentre, og Harald begynte å planlegge eget senter. Etter mange år med søknader om diverse utgaver av nybygg, ble det endelig i 1978 gitt tillatelse til å bygge HK-senteret. Som vanlig var det tøffe tider når man endelig fikk bygge. Men, dett var innført lønn og prisstopp, så Harald turte satse. Selv om onde tunger mente at «nå byggerń Harald sei i hjæl». Men det gikk bra, og i 1978 ble slakteriet lagt ned som følge av byggingen av det nye senteret - og HK-senteret sto endelig ferdig i 1979.
Matsenteret på HK-senteret
På første halvdel av 1980-tallet var matsenteret på HK-senteret svært populært, og en periode var det faktisk Romerikes største dagligvareforretning. Populariteten førte også til behov for videre utvikling og modernisering.
I 1985 ble Jessheims første rulletrapp installert – et historisk løft for både butikken og byen! Hovedmålet med rulletrappen var å få flere kunder opp til andre etasje, så det ble kun én trapp – som naturligvis kun gikk oppover.
En annen stor begivenhet fra høsten -85, var innstallering av butikkdata. Som en av de første forretningene i Norge som innførte dette, så ble det store innkjøringsproblemer. Scanner, strekkoder og pip pip i kasse var skummelt for mange. Til tider gikk kassakøen gjennom hele butikken!
Finanskrise og tomme lokaler
På 80-tallet var kjøpesenterbransjen preget av én ting: alle skulle ha sitt eget senter/handelsgård. Jessheim fikk blant annet Gotaasgården, Meierigården, Gjensidigegården, DnB-gården, Slakterigården, Finn Ruud Gården og Smestadgården, i tillegg til de allerede etablerte Fakkelsenteret og HK-senteret. Men, da finanskrisen kom i 1987 ble det plutselig vanskelig å fylle alle lokalene med butikker, og flere av handelsgårdene måtte bygge om til kontorer.
HK-senteret fikk også merke dette. I løpet av jubileumsåret 1989, da senteret fylte 10 år, valgte flere leietakere å avvikle. I juni 1989 sto mange lokaler tomme, og det var alt annet enn morsomt. Tomme lokaler er pyton. Vi måtte tenke utenfor boksen.
Ti-kroners marked var jo populært i matbransjen, så hvorfor ikke lage en butikk som solgte 10-kroners varer hver dag, hver uke og hver måned?! I alle fall i jubileumsåret.
Tier’n: Fra jubileumsidé til landsdekkende kjede
De tomme lokalene i HK-senteret ble etter hvert fylt av butikker vi startet selv: leketøysbutikken Røver’n, blomsterbutikken Oasen, kaféen Frøken Fryd, og klesbutikkene Gul/Blå og Benetton. Dette ga nytt liv til senteret, men utfordringene i dagligvarebransjen vedvarte.
Jubileumsbutikken Tier’n, som opprinnelig bare skulle vare ut 1989, ble en uventet suksess. Konseptet gikk for bra til å legges ned. I stedet fortsatte ekspansjonen, og før vi visste ordet av det, hadde vi 36 Tier’n-butikker fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
Fra Ja-mat til a-ha mat
Starten av 90-tallet ga oss knallgod omsetning og spennende utvikling. På denne tiden samarbeidet vi med Ja-mat, som var både vellykket og moro, og vi møtte mange dyktige folk i bransjen. Men, dagligvaresektoren var i kraftig endring, og med en kjedestrukturer som strammet seg til.
SELG!
I 1992 solgte Staff-gruppen sine butikker til Stein Erik Hagen, som samarbeidet med ICA. Dette tvang oss ut av kjeden og tilbake til Joh. Johannsson. Vi bestemte oss for å bli selvstendige igjen og kalte butikken a-ha mat!, nesten identisk med Ja-mat for å unngå kundeforvirring. Omsetningen holdt seg høy, og 1993 og 1994 ble toppår. Men det tynte kreftene å drive alene, spesielt med de store kjedene i ryggen.
"Fatter’n var sliten. Jeg var sliten. Så da vi i 1994 fikk et tilbud om å selge, sa fatter’n uventet: SELG!"
Senterutvikling
Etter dette ble det gjort et strategisk valg om å satse på senterutvikling. Hele 1995 gikk med til planlegging av senterutvidelse, og flere Tier’n-butikker ble etablert. I 1996 pusset vi opp eksisterende etasje, og fra januar til november 1997 gjennomførte vi en stor utbygging med en ny full etasje og sammenbygging med Storgata 6. Det var en krevende prosess på 10 måneder og 13 dager! Men vi visste at ny flyplass skulle åpne 8. oktober 1998, så dette MÅTTE bare gå bra!
Etablering av lavprisbutikken Billys
En dag foreslo Harald å starte en lavprisbutikk i lokalene etter en konkursrammet bilforhandler.
Vi trengte et kort, kult navn som viste at vi var en lavprisbutikk. Kl. 02.47 en natt kom ideen: Billy, inspirert av den populære tegneserien. Neste morgen kontaktet jeg (Tore) rettighetshaverne i Stockholm og fikk lov til å bruke navnet og til og med figurene i markedsføringen.
Med det var det naturlig å samarbeide med den megakreative RUNE STANGELAND, som jeg kjente fra før. Vi bestemte oss for å lage tegneseriestriper til hver kundeavis, ofte med panikkhumor på grunn av deadlines, som bare vi lo av. Det var moro! Rune har siden vært involvert i mye av markedsføringen vår, senest med logoen til «Skovly».
Butikken åpnet offisielt 08.08.88 for å unngå fellesferien. Senere, 02.02.2002, åpnet vi en større, moderne butikk under det enda enklere navnet Billyś. Etter 18 år, den 30.12.06, ble butikken solgt til Kiwi. Et kapittel ble lukket!
Samarbeid med Olav Thon
Med flyplassåpningen i oktober 1998 begynte investorer og eiendomsutviklere endelig å se potensialet i Jessheim og Gardermoen. Det var litt rart, for flyplassen hadde vært under bygging i flere år etter vedtaket i 1988, men ingen trodde helt på prosjektet før den plutselig sto der i 1998.
En av de som «oppdaget» Jessheim var Olav Thon, kjent for sin gode teft. Å samarbeide med ham føltes som det riktige valget, og jeg hadde stor respekt for ham. Etter vår store utbygging i 1997 trengte vi en solid partner med kapital for videre utvikling av senteret, særlig med den forventede befolkningsveksten.
Jessheim Storsenter
Sammen med Olav Thon etablerte vi Jessheim Storsenter AS, og gikk i gang med å kjøpe opp sentrale eiendommer. Thon kjøpte blant annet Fakkelsenteret, Meierigården, Storgata 14 og 16, samt Slakterigården. Vi i Harald Kværner Eiendom AS, med Olav Thon som medeier, ervervet Finn Ruud-gården og Smestadgården.
I 2002 satte vi spaden i jorden for å sammenbygge og utvide Fakkelsenteret og HK-senteret. Resultatet sto klart 8. mai 2003, da vi lanserte markedsnavnet Jessheim Storsenter. Dagen etter, kl. 12.45, startet vi planleggingen av neste byggetrinn.
Første byggetrinn ga oss rundt 80 butikker og et solid grunnlag med basisbutikker og bredt sortiment. Men vi manglet både kles- og skobutikker, og det var for få spisesteder. For å sikre at Storgata ikke skulle bli en død gate, bestemte jeg tidlig at vi skulle prioritere serveringssteder i alle lokaler som vendte mot Storgata.
Etter fire års planlegging startet vi i 2007 med det som ble vår største utbygging så langt. Den 5. november 2008 åpnet vi et kraftig utvidet senter med nesten 80 nye butikker og serveringssteder. Dette markerte et vendepunkt for oss. Senteret hadde godt over 1100 ansatte og en omsetning i Norgestoppen. (13 plass) På drøye 10 år økte omsetningen fra ca 300 millioner til 1,5 milliard.
